Produktstrategier: Produktbredde (sortiment) og produktforvaltning –
et neglisjert kompetanseområde
I vår ingeniørorienterte kultur er vi, paradoksalt nok, gode på «produkter», men gjennomgående svake på produktstrategier, produktforvaltning og porteføljestyring. Dette skaper barrierer for effektive konkurransestrategier og internasjonal suksess.
Her er en sjekkliste for å lykkes.
Denne artikkelen finnes også i full pdf versjon.
Denne artikkelen står på egne ben, men du kan med fordel først lese disse artiklene om konkurransekraft og konkurransestrategier, om riktig segmentering, og denne om bedre forretningsmodeller.
Vi har et paradoks i norsk næringsliv som samtidig er en vesentlig årsak til at vi har betydelige og vedvarende utfordringer med å skalere opp nye virksomheter og med å internasjonalisere både nye og eksisterende.
Paradokset består i at vi er gode på «produkter», men dårlige på «produktstrategier». Denne observasjonen er atskilling dypere enn «javel, hva så?».
Jeg argumenterer i dette fagnotatet for at det er 4 nivåer av utfordringer – med samme underliggende problem, og jeg har jobbet med alle 4.
- Nok kunnskap om hva et produkt egentlig er
- Produktbredde og varianter som konkurransestrategi
- Kompetanse og fokus på produktforvaltning
- Riktigere organisering av produktansvaret
Som vi skal se, så er det en naturlig progresjon i disse utfordringene. Og interessant nok har de alle samme fundamentale årsak: Svak forståelse for dybden i marketing strategier og betydningen av riktig produktorganisering.
1. Hva et produkt egentlig er
Det er generelt et for lavt kunnskapsnivå om forskjellen mellom den funksjonelle løsningen og definisjonen av «produktet». Ingeniører styrer begge deler (spesielt i Norge), men burde kun hatt hånden på rattet for den første: den funksjonelle løsningen.
2. Betydningen av produktbredde og varianter
Kjennetegnet er en ufullstendig «pakking» av et produkt i varianter eller opsjoner som «treffer» ift. målgruppens preferanser. Vi snakker ikke her om flere produktlinjer, men om nødvendig produktbredde innenfor samme produkt-definisjon.
3. Manglende fokus på produktforvaltning
Svak sortimentstyring skaper et sett av utfordringer som ikke skyldes feil definisjon av «produktet» eller mangel på varianter, men som er knyttet til manglende vektlegging på produktdelen av marketingstrategier. Spesielt gjelder dette svak produktforvaltning og sortimentsstyring (produkt-porteføljestyring).
4. Feil organisering av produktansvaret
For mange av de skjulte utfordringene er rot-årsaken til problemene at produktansvaret er grunnleggende feil organisert ift. øvrige funksjoner.
Produktbredde som konkurransestrategi
Riktig håndtering av produkter og produktbredde er en av de 8 konkurransestrategiene som beskrevet i artikkelen om konkurransekraft og konkurransestrategier.For dybdeartikler om andre konkurransestrategier utover produktbredde og sortimentsstrategier, les artiklene om innovasjonsstrategier; distribusjons- og kanalstrategier; kundenærhet- og kundeservicestrategier; kvalitetsstrategier; leveransestrategier; prisingsstrategier; skreddersøm og produkttilpasningsstrategier; produksjons- og logistikkstrategier; og denne om bedre forretningsmodeller.
Figuren under er fra artikkelen om konkurransekraft.
Definisjon av en produktstrategi
Gode og velfungerende produktstrategier omfatter den totale konkurransestrategien for produktet, produktbredden; forvaltningen av produktet i et produktsortiment; håndteringen av produktporteføljen over tid; og riktig organisering av produktansvaret.
Suksessfaktorene bak vellykkede produktstrategier ift. ovennevnte beskrivelse er av typen ikke-opplagte, hvilket også forklarer hvorfor dette området representerer utfordringer selv i noen av landets større og ellers veldrevne bedrifter.
Så la oss gå inn i denne materien.
Utfordring 1: Hva er et «produkt»?
Et «produkt» er et atskillig mer komplekst konsept enn de fleste av oss tenker over.Produktet «bil» omfatter ikke kun den fysiske gjenstanden på veien, men også ekstrautstyr, testrapporter, garantier, finansiering og leasing, reservedeler, serviceprogrammer, og ... dersom du er Tesla eier ... en infrastruktur av ladestasjoner. Dersom du skal selge et regnskapsprogram i B2B markedet, så omfatter dette produktet også håndbøker og teknisk dokumentasjon, opplæring, service i form av 1. linje support, integrasjonsløsninger (i form av tilleggs programmer, APIer eller konsulentressurser) mot andre CRM og ERP systemer, spesielle bransjemoduler, osv. Alt dette trengs for at kundene skal få opplevelsen av «et produkt» og derfor kjøpe det. Graden av «pakking» av produktet med omkringliggende elementer er avhengig av både hvilken målgruppe du skal selge produktet til, og i hvilken fase produktet befinner seg (f.eks. tidlig introduksjon vs. sen majoritet).
For mer om målgrupper og faseinndeling, se denne dybdeartikkelen om riktigere segmentering.
Riktig beskrivelse av produktansvaret
Ovennevnte er enkelt å forstå, selv om mange ikke er vant til å tenke på «produkter» på denne måten. Problemet er derfor ikke mangel på forståelse, men snarere at en slik utvidet produktdefinisjon ikke får fokus. Årsaken er nesten alltid at utfordringen ikke er «på kartet» og at ingen derfor har fått i oppgave å løse disse problemene, dvs. å utøve et «helhetlig produktansvar». Og produktansvaret må være definert til å omfatte de nødvendige tilleggselementene som gjør dette til et «konkurransekraftig produkt» for den aktuelle målgruppen.
Hvis du synes dette høres trivielt ut, så har du sannsynligvis profesjonell marketing erfaring; men du er neppe en produktingeniør.
Utfordring 2: Produktbredde og produkt-sortiment som konkurransestrategi
Produktbredde er en av de 8 grunnleggende konkurransestrategiene, som vist i figur 1 over. Et produkt fra engineering avdelingen uten «bredde» er derfor ikke bare et mangelfullt produkt mht. produktdefinisjon (ref. ovennevnte nivå 1); det er også et verdiforslag med svak konkurransekraft!Det er flere viktige drivere for oversetting av et basisprodukt til et bredere basis-sortiment. Den første er pris/kvalitet-alternativer knyttet til vanlig beslutningspsykologi. Vi liker alle å ha alternativer, og en svært viktig marketing oppgave er å sørge for at det er leverandørens egne alternativer, og ikke konkurrentens, som blir vurdert opp mot hverandre. De fleste av oss er komfortable med en pris-premie på mellom 10 og 20% for en variant med opplevd høyere kvalitet. Ved å få valget mellom 4 alternativer med prisindeks 100, 115, 125 og 140; vil mange av oss velge en av de to midterste ift. den rimeligste varianten; hvilket representerer en bedre konkurransestrategi enn kun basisalternativet; og en sortimentsstrategi som samtidig gir leverandøren bedre marginer.
Figuren under oppsummerer en modell for produktvarianter
En annen driver for utvidelser fra basisvarianten er en utvidet kundedefinisjon, typisk i form av ulike typer brukere, eller brukere som er i ulike brukssituasjoner. For en hagesaks kan dette bety ulike materialer, håndtak eller lengder; for et software program kan det bety ulike tilleggs moduler beregnet for ulike brukssituasjoner – prinsippet er det samme.
En slik produktutvidelse er fremdeles ikke et produktprogram som forvaltes på en systematisk og kontinuerlig måte, hvilket representerer nivå 3 av utfordringer med å utvikle gode produktstrategier.
Figuren under viser et eksempel på økende fragmenteringsgrad
Utfordring 3: Styring av produktprogrammer – produktforvaltning («product management»)
Et produkt-porteføljeansvar, produkt-sortimentsansvar eller produkt-forvaltningsansvar (3 navn på samme ting: «product management») er noe ganske annet enn ansvar for et enkelt produkt.Det problemet som dukker opp i kjølvannet av at bedrifter ikke har definert produktforvaltning som et ansvarsområde, er ikke at man har for få produkter; det er nesten alltid at man har for mange!
Årsaken er som regel mangel på mot.
Man velger inn nye produkter, men man fjerner ikke gamle, hvilket er illustrert med utviklingen i figur 3 over.
Figuren viser økende "fragmentering" av et produktsortiment over tid. I kjølvannet av dette fenomenet oppstår det, pga. en tilsvarende fragmentering av ressursbruken, også en rekke ikke-opplagte og krevende problemer knyttet til økende kompleksitet: typisk svak vekst, svekket kundeservice, og reduserte marginer.
Svekket lønnsomhet er jo er utfordring som bedrifter normalt er flinke til å gripe tak i. Men det er kun når man ser sammenhengene, og koblingen mellom svak produktforvaltning og fallende lønnsomhet er ukjent terreng for mange bedrifter. Men fallende marginutvikling kan nettopp ha sin rotårsak i unødvendig brede produktporteføljer med fragmentert ressursinnsats; og i opprettholdelse av produkter med for lav lønnsomhet.
En riktig ansvarspresisering for produktforvaltning er også en del av utfordringen på "nivå 3". Porteføljeansvaret skal sikre et konkurransedyktig sortiment over tid, hvilket må inkludere ansvaret for innfasing og utfasing, prising (nei, ansvaret for prising skal ikke ligge i salg!), marginstyrkende tiltak (nei, ikke i økonomi), kommersielle produktanalyser (nei, ikke i produktutvikling), og leverandørutviklingen knyttet til produktprogrammet (nei, ikke i innkjøp, men i produktforvaltning).
Figuren under viser en modell for rangering av produkter i en produktportefølje som beslutningsstøtte for sanering, marginstyrking og utfasing:
Utfasing av produkter
er spesielt interessant; både fordi det generelt sett ikke gjøres, og fordi mange organisasjoner ikke har nok kunnskap om nyansene i slike beslutninger. Utfasing kommer f.eks. i mange innpakninger og framfor alt i trinn, f.eks. 1) økt pris; 2) fjerning fra marketingbudsjetter; 3) kun bestillingsvare; 4) fjerning fra prislister og marketingmateriale; og ... til slutt ... 5) fjerning fra artikkelregistre og ERP systemer.Og slike beslutninger har angremulighet underveis!
Innfasing av produkter
er også en undervurdert utfordirng, f.eks. i forhold til fallende salgsutvikling, som vist i etterfølgende figur 4; hvilket også illustrerer viktigheten av at man har ERP data som kan følge produkters livssyklus.Figuren under viser utvikling i produktgenerasjoners livssyklus
Utfordring 4: Riktig organisering av produktansvar
Mange bedrifter som har eksperimentert med ulike måter å organisere produktansvaret på, vil ha erfart at den organisatoriske plasseringen er en undervurdert suksessfaktor.I en typisk norsk bedrift med produkt- eller kategoriansvar er dette plassert i salgsorganisasjonen, gjerne med rapportering til en salgsdirektør (eller til en salgs- og marketingdirektør) med regionselgere og med en storkundegruppe.
Høres riktig ut, ikke sant?
Vel, tenk igjen!
Det er flere gode grunner til at denne typiske organiseringen ikke vil fungere godt nok over tid. Den mest pragmatiske er at salgsfunksjonen og produktforvaltningen skal være i «kreativ konflikt». Har du f.eks. noen gang jobbet i en salgsorganisasjon som ønsker å redusere antall produkter; eller som argumenterer for å begrense en kundegruppes valgmuligheter?
Den andre og dypere begrunnelsen er at marketing (produkter, prising, kanaler, promovering) er en strategifunksjon, mens salg er utøvende på linje med produksjon. De bør ikke samorganiseres, men rendyrkes!
Dybden i riktig definerte produktstrategier er et neglisjert område i næringslivet
Forskjellene mellom et produkt, en produktstrategi og produktforvaltning er dype, og Norge har lange tradisjoner i å neglisjere de to siste.
Sagt på en annen måte: Vi er gjennomgående svake på marketing-delen av produkt-tenkning; hvilket bør gi mange gjenkjennende nikk.
Målet for denne artikkelen er å sette ord på disse utfordringene!
For en full versjon av denne artikkelen, se fagnotat #33: Produktstrategier – et neglisjert kompetanseområde i næringslivet.
Flere dybdedrøftinger rundt temaet
konkurransekraft og konkurransestrategier, som ligger nært opptil
produktstrategier, finner du i artiklene om
riktig segmentering, om
innovasjonsstrategier, om
distribusjons- og kanalstrategier, om
kundenærhet- og kundeservicestrategier, om
kvalitetsstrategier, om
leveransestrategier, om
prisingsstrategier, om
skreddersøm og produkttilpasningsstrategier, om
produksjonsstrategier, og i denne om
utvikling av bedre forretningsmodeller.
Du kan også ha nytte av disse artiklene om hhv.:
utvikling av bedre forretningsmodeller, om
go-to-market strategier, og denne om
systematisk forretningsutvikling.
Andre relevante artikler
Les om 5 innsikter til bedre strategier,
eller om Hvordan konkurrere effektivt i Norge.
Les også om
vekststrategier og om
vekst og KPI design, om
internasjonale strategier for teknologibedrifter, om
strategier for teknologioverføring og lisensiering, om å forstå
teknologitrender, konkurransekraft og "disruption", om
disrupsjon og konsekvenser for effektiv ledelse, om
finansieringsstrategier for vekstbedrifter, og om organisering og gjennomføring av
strategiprosesser som fungerer.
Relevante artikler i nedlastingssenteret:
fagnotat #3:
Strategi og strategiprosesser - årsaker til manglende resultater,
fagnotat #4:
Eierstrategier og utvikling av eierverdier,
fagnotat #9:
Internasjonale strategier og forretningsutvikling for teknologibedrifter,
fagnotat #10:
Om strategi, teknologitrender, konkurransekraft og disruption,
fagnotat #12:
Forretningsutvikling gjennom internasjonal teknologioverføring og lisensiering,
fagnotat #16:
Om strategi, konkurransekraft og konkurransestrategier,
fagnotat #18:
Vekststrategier - den viktigste driveren for økte eierverdier,
fagnotat #19:
Målstyring og KPIer for vekststrategier,
fagnotat #20:
Et rammeverk for systematisk forretningsutvikling,
fagnotat #21:
Om disrupsjon – og konsekvenser for styrer og ledelse,
fagnotat #25:
Finansieringsstrategier for vekstbedrifter,
fagnotat #27:
Strategiske allianser og joint venture samarbeid,
fagnotat #28:
En algoritme for utvikling av riktigere forretningsmodeller,
fagnotat #29:
Riktig segmantering – mest undervurdert blant strategiske verktøy,
fagnotat #30:
Pris- og prisingsstrategier – ukjent terreng for de fleste,
fagnotat #31:
Kvalitetsstrategier – dyp kunnskap om kunders forventninger,
fagnotat #32:
Riktige kanal- og distribusjonsstrategier – høye kostnader, men lav kunnskap,
fagnotat #33:
Produkt- og produktporteføljestrategier – et neglisjert kompetanseområde i næringslivet,
fagnotat #34:
Kundenærhet og kundeservicestrategier – et uutnyttet potensial,
fagnotat #35:
Leveransedyktighet – en obligatorisk del av konkurransestrategien din,
fagnotat #36:
Skreddersøm og kundetilpasninger – et forsvar mot global konkurranse, eller
fagnotat #39:
Go to market strategier – om etablering av nye markedsposisjoner.