Om aksjonæravtaler og hvorfor de er kritisk viktige
Aksjonæravtalen regulerer innflytelsen mellom gründere og finansielle eiere. Den er en helt grunnleggende del av grunnmuren i selskapet ditt!
Forholdet mellom aksjonæravtalen, generalforsamlingen og aksjeloven
Aksjonæravtalen vedtas ikke av selskapet.Så selskapet har ingen selvstendig rolle, annet enn at aksjonæravtalen setter regler for hvordan de enkelte aksjonærene som har undertegnet avtalen, skal oppføre deg ... f.eks, hvordan de skal stemme, eller hvordan de skal forholde seg i styret. Konsekvensen av dette er at eierne, helt uavhengig av generalforsamlingen og styret, må bli enige om hva som skal gjelde fremover. Og dersom man enda ikke har fått inn finansielle eiere, så bør gründerne i forkant bli enige om hvilke mekanismer som skal være på plass når de inviterer inn investorer.
Den inngås separat mellom eierne som selvstendige parter.
Man vedtar altså ikke en aksjonæravtale på vegne av andre. Første gang den inngås, må alle signere! Senere kan (og bør man) ha et endringspunkt, det et (stort) flertall, f.eks. 90% av eierne, kan gjøre endringer. Men for å vedta dette, så må naturlig nok alle bekrefte det gjennom sin underskrift innledningsvis.
Dersom man ikke har en aksjonæravtale, så vil aksjeloven og vedtektene regulere plikter og rettigheter. Da vil man ikke ha noen regler for en rekke forhold som ikke er omtalt i aksjeloven. Det vil fremgå i den etterfølgende drøftingen hvorfor dette er problematisk.
De viktigste punktene i en aksjonæravtale og hvorfor de er nødvendige
Her er de viktigste punktene i aksjonæravtalen, omtalt i den rekkefølgen de vanligvis kommer.Jeg har også kommentert hvilke krav som ofte kommer i tillegg til punktene under, spesielt når man forhandler med med større investorer eller med utenlandske venture capital fond.
Husk at inngåelse eller endring av en aksjonæravtale er en forhandling! Og når man skal forhandle, må gründerne vite hva som er viktig og hvorfor.
Derfor følgende oppskrift:
Styreplasser og styrets arbeidsform
: Hvis man ikke sier noe, så velger generalforsamlingen styret med 50% ("simpelt") flertall. Fordi gründerne vanligvis eier langt mer enn 50% i en startup, så betyr dette at gründerne formelt kan bestemme hele styrets sammensetting. Og styret beslutter ledelse, strategi, og stort sett alle viktigs forhold i et selskap, så det gir en håndfull eiere (gründerne) full kontroll.Dette fungerer selvsagt ikke med finansielle investorer på laget. De har investert og ønsker en rimelig grad av innflytelse. Derfor regulerer dette punktet hvordan styreplasser skal fordeles mellom gründerne og ulike investorgrupper. Det kan også være regler om styremøters hyppighet; hva styret skal kunne beslutte ift. generalforsamlingen, om at styret må ¨være fulltallig for å ta visse beslutninger, osv.
Aksjeordninger til ansatte
: Et overordnet regelverk for tildeling av aksjer til ansatte (utenom gründerne selv) er vanlig å beskrive i aksjonæravtalen. Dette sikrer gründernes interesser fordi investorer ikke senere kan motsette seg slike ordninger. De signerer jo på at dette kommer!Slike regler pleier å spesifisere et overordnet tak på ordningen og hvordan opsjoner til ansatte (til underkurs) skal opptjenes over tid (Eng.: "vesting").
Binding av gründernes aksjer
: Investorer i en startup krever normalt at gründerne binder seg over en viss tid. De har jo ikke investert for så å se at grunnlaget for investeringen "forlater skuta". Den vanligste mekanismen er en regel om at gründeraksjer kan kjøpes tilbake til pari kurs dersom stifterne forlater selskapet tidligere enn etter en minimumstid. En slik ordning (som også er en "vesting", men spesielt for gründerne) er tidsbegrenset, vanligvis med en ramme på 3-4 år.Det er sjelden at man er "ferdige med dette" etter en investeringsrunde. Investorer som kommer inn med mer penger i en senere runde, vil typisk stille samme krav dersom beløpet er høyt; f.eks. en forlengelse av bindingstiden med 1-2 år.
Salgsrestriksjoner og salgsregler
: Aksjonæravtalen kan inneholde regler for når (opptjente) aksjer kan selges, f.eks. først etter 3 år. I nye norske aksjeselskaper er det også slik at at man har en innebygget forkjøpsrett gjennom aksjeloven. Dette betyr at andre aksjonærer kan tre inn i et salg til en ekstern kjøper på de allerede avtalte betingelsene. Men aksjonæravtalen kan endre på slike mekanismer, f.eks. ved å la forkjøpsretten bortfalle, eller ved at selskapet selv har forkjøpsrett fremfor enkeltaksjonærer. Aksjeloven gir også styret anledning til å si "nei takk" til en ny aksjonær, f.eks. dersom dette er en konkurrent. Men aksjonæravtalen kan gjøre reglene for dette mer spesifikke enn de generelle retningslinjene i loven. Det er også vanlig at dette kapittelet i avtalen har endel unntaksregler, spesielt at forkjøpsretten eller regelen om styrets godkjennelse ikke gjelder ved kjøp eller salg mellom aksjonærer i samme konsern, eller mellom personlige aksjonærer og deres (100% eide) holdingselskaper. Fordi en pantsettelse av aksjer kan ende opp i et ufrivillig "salg", er det også vanlig at aksjonæravtalen sier "nei" til slik pantsettelse.En standard formulering i alle aksjonæravtaler er at ingen kan selge aksjer til noen som ikke underskriver avtalen. På denne måten sikres det at avtalen også vil gjelde for fremtidige eiere. Måten man typisk sikrer seg det samme ved nye kapitalutvidelser, er at et ufravikelig vilkår for å få tegne aksjer, nettopp er at man signerer på aksjonæravtalen.
Kapitalutvidelser
: Aksjeloven sier at eksisterende eiere har fortrinnsrett i kapitalutvidelser, og at det trengs 2/3 flertall blant eierne for å fravike dette prinsippet. Aksjonæravtalen kan imidlertid spesifisere andre regler, f.eks. at spesielle finansielle aksjonærer har fortrinnsrett fremfor eksisterende eiere. Dette er bl.a. blant standardkravene til mange venture capital fond. Årsaken til slike krav er at de vil sikre seg å kunne kjøpe flere aksjer dersom selskapet går bra, og på den måten oppnå bedre avkastning.Medsalgsplikt (Eng: "Drag")
: Medsalgsplikten er en standard klausul i aksjonæravtaler og sier at alle eiere må delta i et salg til en tredjepart dersom et spesifiert flertall av eierne ønsker å gjennomføre det. Dette flertallet varierer vanligvis fra f.eks. 50% og opp til 80%. Denne plikten gjelder kun dersom betingelsene for salget er "markedsbaserte", altså at prising og oppgjør er rettferdig. Medsalgsplikten er viktig fordi kjøpere av et selskap typisk krever å få kjøpe ut alle eiere uten "plunder og heft".I noen aksjonæravtaler er det mer komplekse ordninger som beskriver hvordan en salg av selskapet skal foregå flere år frem (Eng: "Exit"). Slike regler kan omfatte tidspunkt for å iverksette en salgsprosess; krav til minimum verdsetting; hvem som skal få oppdraget med å gjennomføre salget, osv.
Medsalgsrett (Eng: "Tag")
: Medsalgsplikten er en rett som beskytter "flertallet mot mindretallet": de større eierne sikrer seg at alle blir med på salget. Med medsalgsretten er det motsatt; den beskytter de mindre aksjonærene mot å bli sittende igjen alene. Dersom f.eks. noen tilsammen selger ut 34% av aksjene, en eierandel som kan "sperre" for visse beslutninger i selskapet (f.eks. kapitalutvidelser eller fusjoner), så kan de andre aksjonærene kreve å få bli med i salget med sin relative eierandel. Dette gjør at slike initiativ blir mindre attraktivt, og at aksjonærene i større grad samarbeider om et fremtidig salg av selskapet.Diverse klausuler
: Aksjonæravtaler for startups inkluderer vanligvis også regler for håndtering av avtaler mellom "nære parter", regler for betaling av utbytte, håndtering av konfidensiall informasjon og immaterielle rettigheter, konkurranse restriksjoner (for gründere, ikke for investorer), etc.Slike regler er sjelden kontroversielle, og er ikke nærmere omtalt her.
Aksjonæravtalens felles interesser vs. motstridende interesser
Det er viktig at gründere forstår rimeligheten av følgende normale investorkrav:- Regulering av styresammensetting
- Binding av gründeraksjer
- Fremtidig fortrinnsrett i emisjoner
- Medsalgsplikt og medsalgsrett
Disse ordningene, forutsett balanserte krav, er fornuftige og ivaretar båre gründeres og investorers interesser.
De tyngre diskusjonene kommer når investorer presenterer krav av typen:
- Vetorett for styrebeslutninger
- Vetorett for fremtidige emisjoner
- Unntak fra medslagsplikt
- Preferanserett ved salg eller likvidasjon
Stort sett skal slike krav avvises, spesielt styringsretten over fremtidige emisjoner og medsalgsplikten. Ellers er det krevende å være for kategorisk.
Det kan f.eks. være rimelig at enkelte styrebeslutninger, f.eks. mht. grunnleggende strategivalg, flyttes fra styrerommet til generalforsamlingen.
Det er også erfaringsmessig vanskelig, spesielt overfor venture capital selskaper, å forhandle seg bort fra preferansemekanismer (som betyr at enkeltinvestorer har førsterett til å få tilbake investerte beløp i spesifikke situasjoner). Men dersom man skal innrømme slike rettigheter, er det spesielt viktig å samtidig få inn regler for når de skal avvikles.
Den beste måten å håndtere slike mer "avanserte" krav på, er å innledningsvis insistere på å få kravene på bordet tidlig og straks gründere innleder kontakt med investorer. På denne måten unngår man overraskelser, som ellers gjerne har en ubehagelig tendens til å komme like før man trenger pengene innbetalt!
Det hender også at gründere kommer med urimelige krav som investorer bør avvise. Eksempler på slike er:
- Krav om styreleder (uten formalkompetanse)
- Holdingselskaper med delt eierskap
- Krav om konkurranseforbud for investorer
Krav om styreleder
: er sjelden godt begrunnet. Gründerne har uansett som regel kontroll med et tilstrekkelig antall styremedlemmer. Det er derfor vanligvis en dårlig idé at de også skal ha formannsvervet på bekostning av profesjonell tredjepart med komplementær kompetanse.Felles holdingselskaper
med en CEO/CTO, eller der CEO og samboeren har gått sammen om å dele verdiene, er uprofesjonelle konstruksjoner som ikke passer med investorers fokus på enkeltpersonene i teamet.Konkurranse restriksjoner
er ikke relevante for investorer, som er ute etter diversifisering. Mulige interessekonflikter kan heller løses ved å stille krav til at investorenes representanter i styret ikke samtidig kan være styremedlemmer i selskaper med konkurrerende teknologi.Tilgjengelig aksjonæravtaler på Internett
Det finner flere tilgjengelige eksempler på aksjonæravtaler på Internett. De er alle engelske, hvilket er nødvendig for å kunne håndtere utenlandske investorer.Den dokumentpakken (inkl. aksjonæravtale) som er mest benyttet i Norge er fra Startup Lab (utviklet av adv.f. Sands). En rekke andre pakker er også tilgjengelige fra andre inkubatorer.
Les relevante artikler om startups
Artikler om: Finansering og emisjonsstrategier, om Ulike investortyper, om Utvikling av forretningsmodeller, om Internasjonale strategier for teknologibedrifter, om Disrupsjon, om Systematisk forretningsutvikling, om Riktig segmentering, om Go-to-Market strategier, om Teknologioverføring og internasjonal lisensiering, om Allianser og industrisamarbeid om Forhandlingsstrategier og bruk av taktikk. Konkurransekraft og konkurransestrategier, og etterfølgende dybdeartikler om 5 av de 8 konkurransestrategiene: Innovasjonsstrategier, om Distribusjons- og kanalstrategier, om Produkt- og produktporteføljestrategier, om Kundenærhet- og kundeservicestrategier, og om Prisingsstrategier.